Men, så kom korona.
Verden fikk på kort tid en felles fiende. Det gjør noe med oss. Som individ, som medmenneske og som samfunnsborger både i business og privat. Hva har det gjort med vår opplevelse av samfunnsansvar og tilnærmingen til verdiskaping i samfunnet? Når hele samfunnet står for fall, og vi opplever at våre nære og kjære blir rammet av krisen trår alle mann til pumpene.
Jeg har i disse dager funnet mye god innsikt i boken, “Til meg selv” av Marcus Aurelius. Han var keiser over Romerriket og regjerte da det var vanskelige tider. Det var intern uro, hungersnød mange steder, jordskjelv, branner og pest. I tillegg var han presset på grensene både av Paterne i øst og Germanerne i nord. Keiseren var interessert i både filosofi og religion og selv om han tilbrakte store deler av sin tid ute i krigsfelt, skrev han flere bøker. Hans mest kjente verk “Til meg selv” er et mye sitert verk, og jeg finner mange sitat jeg synes er passende til den tiden vi nå lever gjennom.
"Kunsten å leve ligner mer en brytekamp enn en dans. Man må stå beredt, stø på beina mot alle angrep, selv om de kommer uventet."
Marcus aurelius
I AMESTO OG SPABO SIER VI AT VI EIER OG DRIVER BUSINESS MED HODET OG HJERTET.
Nå står vi ovenfor vår tids kanskje sterkeste prøvelse og det er nå vi må se at vi er der Marcus Aurelius sa. Jeg tror ingen kunne være 100 % beredt på det vi er midt oppe i nå, men det handler om å fort bli det, og vi må stå støtt. Det er nå vi som individer, som næringsaktører og som samfunn må vise at vi kan bidra og kjempe imot den felles globale fienden som er lik for alle.
Dette kjenner vi på kroppen. Dette angår oss alle, og når vi kan relatere oss til en krise, mobiliserer vi handlekraften i oss selv. Businessverden jobber på spreng, side om side med myndigheter verden over, for å finne løsninger i bekjempelsen av Korona. Det gir meg håp. Kanskje bidrar Korona til at offentlig instanser og privat næringsliv fremover vil ønske å jobbe sammen for å finne de beste løsningene. Kanskje er det slik at de fordommene vi har på hver vår side blir utvisket? Kanskje vi kommer ut av denne krisen, og vil ha sett fordelen av å jobbe sammen, privat og offentlig sektor, mot felles løsninger! Det hadde gjort meg glad.
DE SISTE ÅRENE HAR VIST EN DREINING I BUSINESS.
Presset om å skape verdi har økt, og flere eiere og ledere har satt fokus på bærekraft og samfunnsansvar. Store globale utfordringer kan ramses opp i fleng. Klima og miljø, økning i sosiale forskjeller, flyktninger kriser og integrering er bare noen av dem. Businessverden har valgt forskjellige tilnærminger og forskjellige fokus. Selskap som Equinor har måttet dreie deler av sin business-plattform til bærekraftig nye løsninger for i det hele tatt å kunne være relevante i fremtiden. Det utvikles stadig “nye” løsninger gjennom sosialt entreprenørskap og mange av dem har i økende grad opplevd medvind, både fra offentlig og privat sektor. Det er mange gode eksempler på gode bærekraftige løsninger innen tradisjonell business. Likevel er det vel de færreste som har tatt de globale krisene ordentlig innover seg. Og det er forståelig. Det er vanskelig å kjenne på “urgency” når vi ikke kjenner utfordringene på vår egen kropp. Så lenge det er på armlengdes avstand er det litt lettere å tenke “det angår ikke meg” Men, så kom Korona.
Hva har det gjort med vår opplevelse av samfunnsansvar og tilnærmingen til verdiskaping i samfunnet? Når hele samfunnet står for fall, og vi opplever at våre nære og kjære blir rammet av krisen, trår alle mann til pumpene. Verden fikk på kort tid en felles fiende. Det gjør noe med oss. Som individ, som medmenneske og som samfunnsborger både i business og privat. Som eiere av et konsern med selskap innen forskjellige tjenestespektre opplever vi hvilken effekt Korona har i samfunnet og i forskjellige business segment.
Gjennom Spabo, vårt eiendomsselskap, ser vi våre kunder innen handel-og restaurantnæring kjemper hardt for å overleve. Vi gikk tidlig ut for å bidra mot de vi så ville trenge det mest. Vår tilnærming baseres på at; uten våre kunder, har våre lokaler ingen verdi. Vi bidrar med det vi kan, men ser at mange nå kjemper med nebb og klør for å overleve. I vår bemanningsvirksomhet, der vi har merket nedgangen hardest, , har vi nå sett oss nødt til å gå til permittering. Likevel har organisasjonen reagert med forståelse, pågangsmot, varme og omsorg for hverandre. Hele selskapet gjennomstråles av dugnadsånd.
I et annet av våre selskaper har alle ansatte gått med på kollektiv nedjustering av lønn for å unngå permitteringer. I tillegg jobber de på spreng for å tilby sine tjenester pro-bono og til selvkost. Alt for å slippe å sitte på benken. Et prosjekt vi jobber for å få til er et internasjonalt prosjekt (initiert fra Norske Røde Kors) som skal hindre spredning av Korona i Afrika. Denne krisen er skummel og ødeleggende, men det bringer også ofte frem det beste i mennesket. Amesto og Spabo er ikke alene om å jobbe med hodet og hjertet i disse tider. Nå er det alle mann på dekk. Det er mange som er offensive og dugnadslystne i disse tider.
