Store sko å fylle.
Jeg er mot kvinnelig kvotering og sier det vel vitende om at det kanskje er å banne i kirken. Men, helt ærlig, loven for kjønnskvotering til styrer ble innført i Norge i 2004. Det er 17 år siden. En betydningsfull og viktig lov. Den gang trengte vi den for å “bryte muren” og studier viser at land som har innført kvotering av kvinnelig representasjon i styret ligger langt foran land som ikke har innført tilsvarende lov.
Men i løpet av de 17 årene har vi vel klart å vise hvilken verdi kvinner tilfører? Tilbake i tid, ga det ikke mening. Da var det å ha styremedlemmer som var pålitelige, likesinnede og anerkjente i omgangskretsen den mest logiske strategien for å sikre god styresammensetning og styring. Og for all del, vi finner jo dette tankegodset fortsatt i noen miljø. Til tross for at denne strategien er basert på at man tror det er til det beste for selskapet, fører den til noen nedsider. Et styre som er bygget på bakgrunn av nettverk og kjennskap har en iboende risiko for å bli ensartet. Homogene styrer kan føre til iboende hindring i et økende dynamisk miljø. Globalisering, raskt fremskridende teknologi, et økende behov for risikovurdering og skiftende demografi i arbeidsstyrken har gjort at business settingen er mer kompleks og nødvendigheten av å utvide styresammensetningen øker i takt. Dette gjelder også oss.
Jeg skal nå tre inn i rollen som styreleder etter pappa. Han har str. 50 i sko og jeg ser at det skal vanskelig gjøres å fylle de. Med hodet og hjertet som livsfilosofi er han heldigvis fortsatt vår pater familias og fortsetter å bidra. Gjennom 18 år har jeg høstet av pappas erfaring gjennom styrearbeid med ham. Han har vist meg at det å være opportunistisk og i overført betydning ha et growth mindset er viktig for å få businessen til å leve. Pappa har sjeldent vært redd. Han har sett muligheter der andre har tenkt risiko. Han har møtt og sett mennesker med utgangspunkt i potensial og bygget opp under dem. Han har hatt stor tillit til sin magefølelse og til tider trosset tallenes tale. Han har ser det beste i mennesker, men vært tøff om han har sett nødvendigheten av det og ikke minst, han har klart å megle mellom oss tre søsken, som har ulike syn på mye.
Når jeg nå tiltrer denne rollen, har jeg et fantastisk utgangspunkt. Ja, jeg er eneste kvinne, men har sjeldent følt meg ensom. Jeg har menn(esker) i forskjellige aldre, med ulik erfaring og mye livsvisdom og vi styrer vårt familieselskap sammen gjennom en egalitær styreform. Alles stemmer blir hørt og diskusjoner blir sett på som positivt bidrag før beslutninger skal tas. Allikevel er det også med ærefrykt jeg trer inn i denne stillingen. I et klima hvor verden er i store omveltninger og står ovenfor store utfordringer er det etter min mening viktigere enn noensinne at privat næringsliv bidrar til det havet av utfordringer samfunnene og verden under ett står ovenfor. Vi må fortsette å sette fokus på å levere gjennom trippel bunnlinje. Det blir viktigere og viktigere å gjennomføre handlingsplaner, ikke bare legge de.
I vår neste generasjon eiere er det 5 jenter og 2 gutter. De vokser opp i en verden som bokstaveligtalt står i brann. Det former den generasjonen og vil påvirke hvordan vi fremover tar tak i de forventningene de har Vi har i vår eierstrategi nedskrevet: Neste generasjon må selv forme sitt eierskap. Det har vi fått muligheten til. Vi skal gjøre vårt beste for å legge forholdene til rette.
Jeg gleder meg!
