Klimaregnskap hjelper deg som leder til å ta mer bærekraftige valg.
People, planet og profit
Derfor behøver alle bedrifter et klimaregnskap.
Helt ærlig. Hva skal til for at alle bedrifter får mulighet til å ta mer bærekraftige valg? Vi tror nøkkelen ligger i innsikten man får i et klimaregnskap, mener Siri Nilssen i Amesto.
Siri Nilssen, CEO Amesto AccountHouse
I dag er det bare store bedrifter og aktører i offentlig sektor som rapporterer om hvordan driften påvirker samfunnet. For noen føles dette som en plikt, men stadig flere oppdager at denne innsikten faktisk gir et konkurransefortrinn. Det er nok også kun et spørsmål om tid før en slik rapportering vil være et krav til SMB-markedet, sier konsernleder for regnskaps- og lønnsdivisjonen i Amesto, Siri Nilssen.
Nilssen peker på at virksomheter med nøkkeltall som peker i grønn retning får enklere tilgang på finansiering, nye kunder, er attraktive i kampen om de flinkeste folkene, og møter krav og regler som blir strengere. For å komme dit må klimaregnskap ligge til grunn som rettesnoren for fakta, og som indikator på hvor ting kan bli bedre.
Det er gode nyheter i et nordisk næringsliv der ledere har endret holdning til hvordan virksomheten skal gå til markedet. Samfunnsansvar er for mange vel så viktig som lønnsomheten i driften – og stadig flere er opptatt av den triple bunnlinjen.
MANGE BEKKER SMÅ GIR EN STOR VERDISKAPENDE Å!
Innsikten fra klimaregnskapet gir bedriftene svar på hvor og hvordan det bør tas grep. Ved å gi ledere kart og kompass kan de sette mål for hva som er realistisk å oppnå.
- Ambisiøse klimamål må brytes ned på bedrifts-, avdeling- og personnivå. Ledere og ansatte kan se innover og finne forbedringer i egen drift, og ikke minst påvirke i egen verdikjede. De kan tvinge leverandører til å endre praksis, og utvikle nye tjenester og produkter som hjelper egne kunder nå deres klimamål. Hver ansatt må forstå hvordan hun eller han kan bidra, mener Nilssen.
Nilssen leder en stor nordisk enhet med spesialiserte fagfolk som leverer både strategiske og operative tjenester innen økonomi, lønn/HR og teknologi. Selskapet har tatt mål av seg om å være fremst i regionen på tjenester innen klimaregnskap. Ønsket er å gi kundene og deres ansatte forutsetningene til å ta bedre og mer bærekraftige valg.
- Vi skal levere innovative løsninger, utvikle og rådgi våre kunder rundt klimaplaner. Våre spesialistenhet skal utvikle tekniske og løsningene og tjenestene som hjelper arbeidsgivere og -tagere å ta ned sin negative påvirkning på miljøet.
Nilssen mener det er stort behov for en aktør som satser bredt. I følge NHO er 99 prosent av alle bedrifter i Norge små og mellomstore. Sektoren sysselsetter 47 prosent av alle ansatte i privat sektor og står for nær halvparten av innenlands verdiskaping – nær 700 milliarder kroner.
- Mange bekker små gjør en stor å. Vi vet mange ønsker å ta gode valg, men de vet ikke riktig hvor de skal begynne. Vi ønsker å hjelpe de mange viktige hjørnesteinsbedriftene med kunnskapen og innsikten til å ta bedre klimavalg, sier hun.
KOMMER NYE EU-KRAV
Både i Norge og EU tas det frem store gulrøtter i form av støtteordninger for de som vil drive omstilling og konkurransefordeler i anbud, og snart sviende pisker i form av flere reguleringer og markedsbarrierer for de som ikke prioriterer den grønne omstillingen i næringslivet. Sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller er normen. Samfunnet må bruke færre ressurser, og de ressursene som er i omløp må brukes bedre.
Nye krav som EUs taksonomi gir virksomheter med gode klimaregnskap lettere tilgang på kapital. De som ikke tar grep vil oppleve at investorer, myndigheter og finansinstitusjoner blir mer krevende.
Innsikten som skaper konkurransefordeler
I mange bransjer vektes nå bærekraft over pris i anbud, som da 13 kommuner på Haugalandet og Sunnhordland lyste ut en IT-kontrakt på 600 millioner kroner. Ved å bruke innkjøpsmakt fikk de den globale teknologigiganten Lenovo til å endre praksis og frakte maskiner smartere og mer rasjonelt.
Mange sperret også opp øynene da toneangivende politikere i våre største byer fikk publisert en felles kronikk i Aftenposten. Kravet var endringer i plan- og bygningsloven, og budskapet var at kommunene ville favorisere entreprenørene som kunne levere fossil- og utslippsfritt på byggeplasser og i anleggsvirksomheten.
- Et troverdig klimaregnskap er dermed avgjørende for å vinne oppdrag, mener Nilssen.
BEDRE VALG FOR SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
Regnskap Norge har i samarbeid med våre nordiske naboer og Nordic Accountant Federation (NAF) fått funding fra Nordic Innovation til å utarbeid felles nordisk standard rettet mot SMB bedrifter, for bærekraft rapportering.
Amesto er invitert med i pilotprosjekt og skal være en av de første som tester ut Regnskap Norges nye nordiske standarder for føring av klimaregnskap.
- Vi har en nøkkelrolle som næringslivets nærmeste rådgiver når kundene omstiller seg til forretningsmodellene som er mer sirkulære og mindre ressurskrevende. Mange av svarene ligger allerede i økonomisystemet. Det vil derfor være naturlig at regnskapsfører strukturerer, dokumenterer og rapporterer i klimaregnskapet.
Hun mener klimaregnskapet er like sentralt i morgen som regnskapsrapporten er i dag, og har det som sitt personlige mål at bærekraft innlemmes i kundenes forretningsmodeller
- Veien dit handler om vilje, innovasjon og kompetanse. Sammen med kundene skal vi skape ny beste praksis, endre forventninger og heve standardene, avslutter Nilssen. - Vi vil endre forventninger til tjenestene et regnskapsbyrå leverer. Fremover skal vi bidra til at vi og våre kunder kan kutte i klimautslippene. Det handler om innovasjon og nødvendig omstilling. For våre kunder og for oss selv. Hvem er bedre egnet enn økonomen til å sikre at kreditt og debet går opp i klimaregnskapet, spør Nilssen retorisk.
Siden de fleste små og mellomstore bedrifter samarbeider med et regnskapsbyrå, er det ikke unaturlig at regnskapsføreren sitter i førersetet på fakta.
Trippel bunnlinje
